onsdag 30. september 2015

Dyr kylling og mange måltid

Ein skulle ikkje tru at det å bestille kylling på KFC skulle vera vanskeleg. Til tross for at eg ikkje er akkurat flytande i Mongolsk. Vanskeleg var det heller ikkje, men det skulle vise seg at det var  lett å få meir enn det ein trudde ein hadde bestilt.
Denne soga byrja ein haustdag i Ulaanbaatar. Eg hadde vore å gått nede i sentrum ein tur, berre for å slå i hel litt tid. På veg heimover tok svolten overhand og ein KFC såg forlokkande ut. På menyen stod det eit val som var 15 pieces, eg tenkte jo at om det var femten kyllingvinger eller femten nuggets var ikkje så veldig avgjerande, i lag med litt brød ville det jo bli eit passande måltid uansett.
Noko eg reagerte litt på var prisen. 38000 tugruk syntes eg no var voldsomt dyrt når kassadama spurde etter dei. Men grunna kø, at eg hadde brukt opp mi tid med kassadama då eg prøvde å bestille maten og ein gnagande svolt betalte eg og stilte meg opp for å vente på at nummeret på mi kvittering vart ropa opp.
Etter ein halv mannsalder var det omsider mitt nummer som vart ropa opp, men eg kunne ikkje heilt skjøne det i og med at mine 15 kyllingvinger eller nuggets, var pakka oppi den største bøtta eg nokon sinne har sett, om ein då ikkje tar med dei 200 liters plasttønnene som eg ein gong var med å laga ein flåte med.(I følgje det eg lærte i norskundervisinga på ungdomskulen er overdrivingar eit akseptert verkemiddel innan norskfaget) Eg skjøna at prisen kanskje ikkje hadde vore så stiv likevel viss det var dette eg fekk. Middag, kvelds, frukost, lunsj, middag og kvelds i ei vending.

Tre kyllingfarmar, der kyllingane fekk utelukkande
anabole steroidar å ete gjekk med for å lage dette(desse) 
måltida. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar